Høst

Syntetisk, analytisk metode og hvorfor?

Å lese høyfrekvente ord for å øke lesehastigheten er et virkemiddel som virker. Elevene kjenner igjen ordet uten  at de trenger å avkode det. Dette gjør at selve lesingen går fortere og man får en høyere hastighet over lesingen. Denne oppgaven kan elevene gjør sammen i par, men hvis en elev trenger denne treningen kan man også gjøre det med en elev og dette kan man gjenta og gjøre flere ganger.

Mange kaller arbeidet med de høyfrekvente ordene for arbeidet med «tyggegummiord». De listene ligner på den listen av høyfrekvente ord som dere finner her. De har den samme funksjonen og skal hjelpe elevene å automatisere flere ord og øke lesehastigheten til hver elev.

les-disse-hc3b8yfrekvente-ordene

Dette dreier seg ikke om å arbeide med en analytisk lesemetode. Den grunnleggende leseopplæringen må alltid bygges på syntetisk metode. Det er viktig at elevene lærer forbindelsen mellom grafem og fonem. Men det er også viktig å automatisere høyfrekvente ord allerede i 1.klasse. Elever som har en uforholdsmessig lav lesekompetanse og lesehastighet, vil ha problemer med å forstå det de leser. Lesing består ikke bare av avkoding. Leseopplæring som bare fokuserer på avkoding vil kunne skape elever som ikke blir motiverte til å lese fordi tekstene kun er baserte på avkodingsperspektivet. Det gjelder å fokusere på både avkoding og forståelse i leseopplæringen. Mange leseverk har for stort fokus på avkoding og det er derfor viktig at lærerne som driver med leseopplæringen, er klar over hvor viktig forståelsen er for elevenes utbytte av lesingen.  Heldigvis har forlagene laget mange gode leseverk der de har fokus på leseforståelse i tillegg til avkodingen, men det finnes flere metoder som fortsatt fokuserer for mye på avkoding og som lett blir dominert av «mus i mur»-språk som ikke gir mening utover det at elevene får trening i å avkode.

Det er med dette bakteppet at det å øve på høyfrekvente ord for å få til en høyere lesehastighet for å kunne lese og forstå mer kompliserte tekster, er så viktig. I læreplanen er det et mål at elever skal kunne lese tekster av ulike typer på bokmål og nynorsk med sammenheng og forståelse og kunne reflektere over og samtale om innhold i tekster. Hvordan kan elevene opparbeide denne kompetansen hvis de møter tekster som ikke gir mening? Hva gjør det med lesegleden å lese tekster med setninger som » se mus i mur, mus se mur»? Det virker i dag som om leseforståelsen har måttet vike for avkodingen. Kan dette være grunnen til at særlig gutter virker mindre motiverte og at lesegleden blant elevene generelt er for liten ?

Det er en helt klar tendens i leseopplæringen at mange skoler velger bøker der kanskje ikke tekster med mening, er dominerende. Det er derfor at det er viktig at vi også har fokus på at den første leseopplæringen også har ansvar for å motivere elevene til å lese og skape leseglede hos elevene. Det gjør man ikke ved å presentere elevene for tekster og leseverk der «mus i mur»-språk er dominerende.

Å lese for seint eller for raskt vil ha konsekvenser for leseforståelsen. Resultatet kan bli lite glede knyttet til lesing, og svak leseutvikling.  Elevene dette gjelder vil kunne komme til kort og ha mindre muligheter til å nå målene i læreplanen og ikke bare det, men også for personens lesekompetanse resten av livet. Det er det som bør være målet med leseopplæringen at man ønsker å skape både leseglede og at elevene skal lese funksjonelt.  For mange er det ikke tilstrekkelig med undervisning i lydmetoden, vokabularferdigheter og leseforståelsesstrategier (Lesesentert).

Leseflyt defineres som å lese tekst feilfritt, raskt og nøyaktig. God leseflyt gjør at du avkoder ordene i tekst automatisert og leser med innlevelse. Det frigjør ressurser slik at du forstår teksten, fremfor å bruke energi på å avkode ordene.  Tidligere forskning viser at det er en klar sammenheng mellom leseflyt og leseforståelse, og at sammenhengen går begge veier. Leseflyt fungerer som en bro mellom ordavkoding og leseforståelse. – Manglende mestring gjør at mange mister motivasjon for å lære og utvikler andre vansker som følge av dette. Det er alvorlig når vi vet at det å kunne lese er en av de viktigste ferdighetene for å mestre skolegang. (Forskning.no).

Mange regner ordavkodingen, og da særlig den flytende og automatiske ordavkodingen, som selve flaskehalsen man må gjennom for å utvikle god lese forståelse. Deler man dette synet vil det være slik at elevens leseforståelse avhenger av ferdighetene i ordavkoding. Dette kan forstås som at dersom ordavkodingen er god, villeseforståelsen også være god, og motsatt dersom ordavkodingen er dårlig, villeseforståelsen også være dårlig. Et slikt perspektiv på leseforståelse kalles gjerne for et bottom-up perspektiv fordi man mener at den mest grunnleggende prosessen, altså avkodingen av enkeltord, er den komponenten som har størst betydning for leseforståelsen (Trine Lise Varfjell 2010).

Disse henvisningene er lagt til for å rette oppmerksomheten mot at dette er noe flere er opptatt av. Dessverre er det altfor mange som setter for mye fokus på avkodningen i leseopplæringen og dette hemmer leseutviklingen til mange elever og kan føre til de mister interessen og viljen til å lese og de ikke forstår det de leser.  Lesing er avkoding x forståelse. Hvis man tror på dette, vil man være forsiktig med å presentere tekster dominert av «mus i mur»-språk til elevene.

Det virker i dag som om man har ofret innholdet i tekstene på «avkodingensalter». Det har blitt for mye fokus på avkodingen og ikke på mening i tekst og forståelse. Det er viktig at man i fremtiden vil fokusere mer på forståelse av tekstene elevene leser.

Kilder:

Lesesenteret

Forskning.no

Trine Lise Varfjell 2010

Lese og skriveutvikling

Faser i skrive og leseutviklingen:

Skribling

Bokstavutforskning

Helordskriving

Fonologisk skriving

Ortografisk skriving

Lesing:

Liksom lesing

Liksom lesing fortsetter. Elevene later som de leser og støtter seg på bildene og at de kjenner til teksten/historien/eventyret.

Helordslesing

Fonologsik lesing

Ortografisk lesing

Feilene elevene gjør vil i følge denne teorien være en naturlig del av utviklingen og alle må gjennom disse fasene for å komme frem til neste fase i utviklingen. Fint å identifisere problemene elevene har.

Helordslesingen blir også logolesing der man leser ord som Tine, lego osv. som elevene møter i deres hverdag.

Ortografi, betyr rettskriving eller skrivemåte, og er et sett av skriftspråklige normer som gjelder for et skriftspråk.

 

Imal

Dette er en metode som er ment å tilpasse leseopplæringen til nivået som elevene er på, slik at ikke elevene møter bokstaver eller tekster de ikke har forutsetninger for å forstå eller lese.

Her er en presentasjon av metoden:

Teorigrunnlaget er forankret i kunnskap om hvordan hjernen lærer.

iMAL står for Integrert, Multisensorisk, Assosiasjonsbasert, Læring. Disse begrepene gir hentydninger om prosesser som er sentrale når hjernen skal kodes til lesing.

Hjernen er egentlig ikke laget for å lese. Vi er født med hjerneområder som er ment for å fange opp lyder i språket gjennom å lytte. Det fine er at områder i hjernen kan trenes til å lære bokstavtegn som kan knyttes til lyder. iMAL kaller denne omprogrammeringen av hjerneområder for innkoding av bokstavkunnskap. Hos noen barn går ikke denne innkodingen like lett. Dersom ikke hjernen trenes på riktig måte, blir resultatet lesevansker.

For elever som er disponerte for lesevansker vil iMALs innkoding av forbindelsen mellom lyd og bokstav gjøre det enklere å lytte ut enkeltlyder i ord. Bokstavkunnskap gjør at lydene enklere kan isoleres fra den lydpakken et ord representerer. Elevene blir mer fonetisk og språklig bevisste når de kan støtte seg til kunnskap om skrift. ( Hentet fra Imal.no)

Sommer

Lenke til nettside om sommer:

Sommer

Skrivetrening i 1.klasse

Elevene på 1.trinn trenger trening i å skrive bokstavene riktig og plassere dem riktig. Dette bør elevene få mulighet til å gjøre fra begynnelsen av skoleåret, men det er fint å ta en  ekstra og mer grundig repetisjon/innlæring etter at klassen har lært alle bokstavene. Når elevene kjenner igjen bokstavene og kanskje også har knekt lesekoden, er de mer motiverte og modne for også lære skrive bokstavene riktig. De vet at de har en funksjon.

• Her er et ark med bokstavene i alfabetisk rekkefølge:
• alfabetet -skrivetrening

• alfabet – skrivetrening

Alfabetøya

Her er en nyttig nettside beregnet på elever på 1.trinn fra Cappelen. Den kan gi tips og ideer til leseopplæringen på alle trinnene i småskolen. Den er verdt å sjekke ut og kan brukes i undervisningen. Siden inneholder spill og aktiviteter som kan hjelpe barnet til å lære på en morsom og lystbetont måte.

Den heter Alfabetøya:

Språkproblemer

Her er en video om språkproblemer:

Her er en oversikt over språkproblemene:

Oppstartsprøven 0.1

Oppstartsprøven – Den magiske koden:

Elevene gjennomfører først testen i bokstavkunnskap før de som kan lese også gjennomfører lesetesten.  Dette gjøres for å finne ut hvem som trenger hjelp og for å finne ut på hvilket nivå eleven befinner seg på i leseutviklingen sin. Denne er ment å være en hjelp for lærerne på 1.trinn. Fint om den gjennomføres før uke 40.

01Test i bokstavkunnskap

01Lestest

En lærerveiledning er under utarbeidelse, men prøven kan brukes uten og gir god kunnskap rundt elevenes nivå før leseopplæringen på skolen begynner.

Intensive lesekurs

Det er spesielt for de yngre barna som arbeider med avkoding at intensive lesekurs er nyttig. Tilbudet om intensive lesekurs bør starte tidlig i skoleløpet. Kanskje bør dette starte allerede rett etter høstferien i 1.klasse. Det kan startes lesekurs rett etterat elevene har gjennomført oppstartsprøven.

Man  kan dersom man på slutten av førsteklasse merker at 6-7 elever på førstetrinn fortsatt ikke har knekket lesekoden eller er mer usikre lesere enn de andre, gi disse elevene tilbud om et intensivt lesekurs. På den måten kan man se om elevene har effekt av lesekurset, og undersøke dette på et tidlig tidspunkt.

Det finnes altså to naturlige anledninger å gjennomføre intensive lesekurs i 1.klasse. Etter oppstartsprøven og etter Udirs kartleggingsprøve i slutten av 1.klasse.

Oppstartsprøven – Den magiske koden:

Elevene gjennomfører først testen i bokstavkunnskap før de som kan lese også gjennomfører lesetesten.  Dette gjøres for å finne ut hvem som trenger hjelp og for å finne ut på hvilket nivå eleven befinner seg på i leseutviklingen sin.

01Test i bokstavkunnskap

01Lestest